Frokostmøte om bærekraftig drivstoff

Onsdag 25. april arrangerte St1 Norge et frokostmøte for å diskutere biodrivstoff, og mer enn 40 deltakere var med på møtet. Seks innledere fra St1 Norge, ZERO, Bellona, Sintef, C2Biotrade og Samferdselsdepartementet hold foredrag om utfordringer knyttet til biodrivstoffpolitikken. Til tross for ulike meninger og synspunkter var møtet konstruktivt, og innlederne diskuterte ulike løsninger for hvilken rolle biodrivstoff bør spille for å kutte i klimagassutslipp.

Først ut av innlederne var Brage Baklien, statssekretær fra Frp i Samferdselsdepartementet. Baklien beskriver transportsektoren som det enkleste stedet å kutte i Norge.

– I ikke-kvotepliktig sektor, så er det først og fremst i transportsektoren vi har mulighet til å kutte i klimagassutslipp. Transportsektoren utgjør 60 prosent av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor.

Baklien forteller at regjeringen har som ambisjon å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030, og sier at biodrivstoff blir en viktig del av løsningen for å få til dette. Men det er viktig at denne satsingen ikke har negative globale effekter for klimaet, og Baklien fremhever derfor produksjon av avansert biodrivstoff fra norsk skogsindustri som et godt alternativ til import av råstoff.

Administrerende direktør i C2Biotrade, Henrik Wiig, var en av innlederne. St1 Norge AS og C2Biotrade signerte nylig en intensjonsavtale om å utforske et prosjekt for kombinert karbonhøsting og produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Colombia. Wiig snakket om prosjektet og hvordan det vil kunne skape et stabilt og bærekraftig råstofftilbud av palmeolje til bruk i biodrivstoff.

Daglig leder av miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm, snakket om utfordringene ved å bruke palmeolje i biodrivstoff.

– Utfordringen er å skaffe nok biodrivstoff. Vår tanke er at 40% i 2030 ikke er så mye, for totalvolumet skal ned og sektoren skal elektrifiseres, sier Marius Holm fra ZERO.

Tanken er altså at elektrifiseringen av transportsektoren i kombinasjon med redusert etterspørsel etter drivstoff vil føre til en tilstrekkelig lav etterspørsel etter biodrivstoff, og at vi dermed ikke vil ha behov for biodrivstoff der palmeolje inngår som råstoff.

Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1 Norge AS, snakket om utfordringene som selgere og produsenter av biodrivstoff står overfor.

– Den første utfordringen er oppskalering av teknologi. Det er vanskelig å skalere opp mye av teknologien til industriskala. Den andre utfordringen er tilgangen til biomasse. Det er en reell utfordring i seg selv, men det er også en politisk utfordring. Og det å hevde at det ene råstoffet – under alle omstendigheter – er dårlig, og det andre råstoffet er bra, hjelper oss ikke i det hele tatt. Hvis vi skal investere milliarder – for det er milliarder vi snakker om her – så skal dette betales over lang tid. Og den investeringen er gjerne bundet opp til en oppstrøms verdikjede, som for eksempel bærekraftig palmeolje fra Columbia. Hvis det er veldig mye usikkerhet rundt om vi faktisk greier å realisere den verdien nedstrøms, så er det utrolig vanskelig å dytte milliarder av kroner inn i produksjon.

Anders Karlsson-Drangsholt fra miljøstiftelsen Bellona, holdt en presentasjon om bruken av tang og tare som råstoff til produksjon av biodrivstoff. Han mener at bioenergi fra biomasse er nødvendig for å fange CO2 og dermed «rette opp i gamle synder». Mye av denne CO2-en må lagres biologisk, for eksempel i havet. Begrensede landarealer gjør at vi må bli flinkere til å se til havet for dyrking av biomasse både til mat- og energiforbruk. Bellona anser Norge som et egnet land for slik produksjon.

Duncan Akporiaye, leder av forskningssenteret Bio4Fuels, presenterte deres arbeid med å utvikle teknologi for bærekraftig og kommersialiserbar konvertering av råstoffer til biodrivstoff og andre produkter.

Bio4Fuels fokuserer på hele verdikjeden og hevder gjennomførbar produksjon av biodrivstoff koker ned til to ting – reduksjon av produksjonskostnader og en bærekraftig verdikjede. En bærekraftig verdikjede må ha som mål å utnytte de billigste biomassene først; den må være robust med tanke på variasjon i råstofftilbudet; og den avhenger av en stabil produktkvalitet.