I hvilken retning går veipolitikken?

Det ble borgerlig seier i årets stortingsvalg. Betyr det at samferdselspolitikken forblir den samme?

Det var knyttet stor spenning til årets stortingsvalg, og spesielt innen samferdselspolitikken var det store forskjeller mellom de forskjellige partiene. Særlig Fremskrittspartiet og Høyre gikk til valg på å øke investeringene i veibygging, og er generelt positive til å bygge mer firefelts motorvei i Norge.

Også Arbeiderpartiet, som satt ved roret da de fleste av dagens veiprosjekter ble vedtatt, har vært positive til økte veiinvesteringer. Men da AP-leder Jonas Gahr Støre uttalte at «det behøver ikke å være fire felt og 110 alle steder det skal bygges nytt» i forbindelse med debatten etter at Nasjonal Transportplan ble lagt frem i vår, sådde han nok tvil om Arbeiderpartiets satsningsvilje.

Partier som Miljøpartiet de Grønne og SV gikk til valg på at det ikke skal bygges mer motorvei i Norge, og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) uttalte at han var redd for hele Nasjonal Transportplan hvis Arbeiderpartiet vant valget og skulle forhandle med SV og MdG.

«Business as usual»
Med borgerlig seier i valget, så trenger kanskje ikke Solvik-Olsen å bekymre seg, men hva skjer egentlig med samferdselspolitikken fremover? Vi tok en prat med Magnus Blaker i Nettavisen, som er en av de journalistene i Norge som har dekket norsk samferdsel tettest de siste årene.

– Jeg tror det i stor grad blir «business as usual» – altså en videreføring av dagens lange linjer, fremfor en ganske uoversiktlig situasjon ved regjeringsbytte. Det var og er veldig store forskjeller på ønskene på venstresiden, der Ap langt på vei ønsket regjeringens politikk, mens SV og MdG ønsker svært store endringer. Det er umulig å vite hvordan det kompromisset til slutt hadde blitt, men jeg tror det ville endt med vesentlige kutt i veiutbygging og høyere drivstoffavgifter over natta med et annet valgresultat, sier Blaker.

Nummer 74 i verden på veikvalitet
Da World Economic Forum rangerte veikvaliteten i 144 land over hele verden for tre år siden, kom Norge på en 74. plass. De siste årene har det imidlertid blitt satset mer på veibygging enn noen gang, og da Nasjonal Transportplan ble lagt frem i vår var det med et ønske om å bruke over 1000 milliarder i den neste 12 årsperioden.

– NTP ble utvidet fra 10 til 12 år, og normalen frem til nå har vært at man har bevilget nok penger, men kostnadsøkningen har gjort at man ikke har fått gjennomført alt. Jeg tror man vil følge de første fire årene av perioden til punkt og prikke, og så er resten helt i det blå. Det kan bli regjeringsbytte, det skal lages ny NTP om fire år – og handlingsrommet ser ut til å bli mindre, forklarer Blaker.

Det kan bety ny usikkerhet for prosjekter som ble utsatt i dagens Nasjonal Transportplan, som for eksempel samkjøringsprosjektet med jernbane og firefelts motorvei til Hønefoss, hvor oppstarten har blitt utsatt fra 2019 til 2021 eller 2022.

Betyr mer vei mer forurensning?
Selv om World Economic Forum rangerer det norske veinettet som et av de dårligste blant alle verdens industriland, er det fortsatt stor motstand mot økt veibygging i Norge. Forskning viser at hvis man bygger større og bedre veier, så øker også biltrafikken. Og med høyere hastighet øker drivstofforbruket. Samtidig viste en test gjennomført av Norges Lastebileier Forbund tidligere i år at ved å bygge om til firefelts motorvei fra Grimstad til Sørlandsparken reduseres CO2-utslippet fra tunge lastebiler med 3.450 tonn årlig. Og det til tross for at strekningen bare er 35 kilometer lang. I tillegg reduseres kjøretiden med hele 12 minutter.

– Når det gjelder miljø, synes jeg det er vanskelig å forstå argumentene fra miljøpartiene. En ønsker ikke mer motorvei på grunn av forurensning, men krever samtidig at det bare er utslippsfrie biler som skal bruke veiene innen overskuelig fremtid. Hva er problemet med mer motorvei om bilene kjører utslippsfritt? Rundt byene blir det en annen diskusjon, der for eksempel ny E18 tvinges frem, ikke av trafikkhensyn, men fordi en ikke tør ta diskusjonen om omkjøringsveier rundt Oslo med Ring4 og skikkelig forbindelse over Oslofjorden – samtidig som Bærum gjerne vil ha trafikken vekk. Det blir fryktelig dyrt, og ikke en spesielt god løsning for noen, mener Blaker.

Forbrenningsmotoren ligger tynt an
Mer veibygging eller ei. En ting er imidlertid Magnus Blaker ganske sikker på, og det er at forbrenningsmotorene ligger tynt av i Norge.

– I alle fall for personbiler. Skal man tro på løftene fra bilprodusentene, er kun nye nullutslippsbiler i 2025 forholdsvis realistisk. Det ser ut til at elbiler blir omtrent like billige å produsere som forbrenningsbiler i 2021. Da blir det lett for politikere å lage et avgiftssystem som gjør det svært lite attraktivt å bruke bensin/diesel. Jeg mistenker at man vil utnytte regelendringer i 2019 til øke CO2-avgiften på nye biler, og at drivstoffavgiften vil presses opp år for år. For varebiler og tungtransport, ønsker man nok mye av det samme – men her går utviklingen veldig mye saktere. Det skjer spennende ting på tungtransport, hvor særlig hydrogen er spennende – men dette er nok politikernes store hodepine, avslutter Magnus Blaker.

Hovedbilde: Zen Whisk, Flickr