Transportplan for hele nasjonen?

Ny Nasjonal Transportplan ble lagt frem i vår. Er den god nok for et land som rangeres blant de dårligste i den vestlige verden når det gjelder infrastruktur?

Da Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) sammen med Rambøll sammenliknet det norske veinettet med andre land i Europa for to år siden var resultatene nedslående. I Norge er snitthastigheten på hovedveien mellom de største byene 70,3 km/t. Kun Albania har en lavere snitthastighet mellom de største byene enn Norge, og på toppen av lista finner Portugal med en snittfart på 117,9 km/t. Og våre naboer i Sverige? De har en snitthastighet på 99,8 km/t.

– Målet er naturligvis ikke å kjøre raskest mulig. Men gjennomsnittshastigheten forteller mye om standarden på veinettet, og den er avgjørende for både effektivitet og sikkerhet.  Med en gjennomsnittlig hastighet på om lag 70 km/t på landets viktigste veinett, Europaveinettet, tilfredsstiller vi ikke dagens krav til effektivitet i transportsystemet. Vi oppfyller ikke AGR-kravene, en europeisk avtale om hvordan europaveinettet skal være, sa Øyvind Solberg Thorsen i OFV den gangen.

Nasjonal Transportplan 2018-2029
I vår la Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) frem Nasjonal Transportplan for 2018-2029. En Nasjonal Transportplan presenterer regjeringens transportpolitikk. Den legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv bruk av virkemidler og styrket samspill mellom transportformene. Dette er den første transportplanen lagt frem med en representant fra «veipartiet» Fremskrittspartiet ved roret.

Så hva vil fremtiden bringe? Vil norske veier fortsatt være blant Europas dårligste i 2029? Administrerende direktør i Norges Lastebileier Forbund, Geir Mo, er stort sett fornøyd med innholdet i Nasjonal Transportplan 2018-2029.

– Vi har fått gehør for mange viktige kampsaker, som blant annet E16 mellom Stanghelle og Arna. Dette er en av Norges desidert farligste strekninger og her er det bevilget 11 milliarder kroner. Vi kommer nå til å arbeide hardt for å sørge for at tiltakene iverksettes tidligere enn planene legger opp til.

NLF-direktøren trekker også frem E136 Romsdalen, E18 Retvet-Vinterbro, Rv 23 Linnes – E18 og Rv 706 Sluppen bro som viktige prosjekter for lastebilnæringen. Samtlige ble krevd prioritert i NLFs høringssvar til NTP-forslaget, og disse er nå inne i stortingsmeldingen.

En merkelig Oslofjord-prosess
Samtidig stiller Mo spørsmålstegn ved prosessen rundt Oslofjordforbindelsen:

– Det er merkelig at regjeringen ikke er tydeligere på hvilken løsning de velger for kryssing av Oslofjorden. På den ene siden avviser de at de har gått for tunnel, mens på den andre siden er det satt av midler tilsvarende anleggskostnader for bygging av et nytt tunnelløp. Vi har et klart krav om, og forventer også at Stortinget vedtar bro og ikke enda en lovstridig og trafikkfarlig tunnel under fjorden.

Stenging av Oslofjordtunnelen skjer hyppig, og i mediene kan man lese om flere som nå kvier seg for å kjøre i den bratte og smale tunnelen. Samtidig er det også stor motstand mot broforbindelse over Oslofjorden. En bro kan være en del av en fremtidig «Ring 4» rundt Oslo, sammen med motorvei ved Øyeren øst for Oslo, og muligens via Hønefoss vest for hovedstaden. I NTP ber Samferdselsdepartementet Statens Vegvesen om å utrede omkjøringsveier utenom Oslo.

Noe annet NLF reagerer negativt på er E134. Her har det kommet svært få forpliktelser, til tross for at strekningen er trukket frem som regjeringens hovedvalg mellom øst og vest. Europaveien føyer seg inn i rekken av prosjekter som er nevnt i planen, men som tydelig skyves videre uten økonomiske mulige omkjøringsveier utenom Oslo for å avlaste dagens hovedveier gjennom byen.

Mindre brukerfinansiering
Et viktig moment for transportnæringen er hvordan strekningene finansieres. Og her begynner bompengereformen som NLF har vært med å skyve frem å gi resultater.

– Når det gjelder veifinansiering er det positivt å lese at bompengeandelen totalt sett vil gå ned i denne NTP-perioden. Det blir spennende å se hvor mye som kommer veibrukerne til gode i form av bomrefusjoner, avslutter Mo.

Bildetekst:
Planlagt oppstart for fellesprosjektet Ringeriksbanen med vei og jernbane var i 2019. I NTP er det nå foreslått byggestart i 2021 eller 2022. Her er Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og prosjektleder for Sandvika – Skaret May Bente Hiim Sindre.

Bildetekst:
Administrerende direktør i NLF, Geir Mo.